Som yrkesaktiv og politiker har jeg lang erfaring fra både offentlig og privat sektor, og frivillig sektor kjenner jeg godt til som en viktig og verdifull samarbeidspartner i kommunal regi. Ideell sektor har til nå vært ukjent for meg, frem til jeg begynte som direktør i en av Signo`s virksomheter. Jeg ble veldig overrasket over andelen ideelle aktører for offentlige tjenester i Norge. Vi har faktisk en av de laveste andelen av ideelle aktører i Europa, der Norge har en andel på 8 prosent, har land som Østerrike, Frankrike og Tyskland en ideell andel på 25 prosent.
Stortinget vedtok 9 juni 2016 en ny lov om offentlige innkjøp som regulerer framgangsmåten det offentlige skal følge når de foretar innkjøp av varer og tjenester. Det offentliges innkjøp i 2014 beløp seg til om lag 461 mrd kroner, vel 14 pst av BNP. Forenkling, forbedring og økt fleksibilitet er et av formålene for ønsket om å revidere anskaffelsesloven, samt ønske om å ivareta miljø, grunnleggende menneskerettigheter og andre samfunnshensyn i offentlige anskaffelser.
Eu vedtok 26. februar 2014 tre nye direktiver om offentlige anskaffelser, og i Prop. 51 L s 8, Direktiv 2014/24/EU om offentlige anskaffelser legges EU`s vedtak til grunn for en ny anskaffelsesforskrift som skal avløse den gjeldende anskaffelsesforskriften. (Et EU direktiv er en rettsakt som det enkelte land kan utforme egne lover for, til forskjell for en forordning som er en bindende rettsakt – og norsk lovgiver har et handlingsrom til selv å utvikle rettsområdet innenfor de rammer EØS-retten setter). Det at Norge i stadig større grad er klar på å utnytte og utvikle nettopp dette handlingsrommet er kjempebra, vi er som velferdsstat er helt unike. Ideell sektor leverer tjenester av høy kvalitet for våre brukere uten fokus på profitt, med høyt kvalifiserte ansatte med stor fokus på innovasjon, forskning og utvikling.
Åpenhet, forenkling og dialog mener vi skal prege vårt demokratiske samfunn – og da må vi etterleve det også i regelverk vi skal forholde oss til. I Innst. 358 L fra næringskomiteen, pkt 2.2.5, Helse- og sosialtjenesten – forholdet til ideell sektor refereres det til at regjeringen i omtalen av hovedlinjene i nye forskrifter (pkt 8.1 i proposisjonen) peker på at ideelle organisasjoner er viktige leverandører av helse- og sosialtjenester i Norge og at regjeringen ønsker å utnytte handlingsrommet for å legge til rette for at de ideelle organisasjonene kan fortsette å tilby helse- og sosialtjenester av den beste kvalitet til brukerne, samt sørge for at brukernes behov for langsiktige relasjoner og stabilitet over tid kan ivaretas. Næringskomiteen støtter regjeringens intensjoner og vil understreke behovet for at de norske regelverket fullt ut utnytter handlingsrommet som EUs regelverk til enhver tid gir, og de ber om at regjeringen så raskt som mulig innhenter en juridisk vurdering av handlingsrommet for å ivareta de ideelle aktører innenfor helse- og sosialområdet – herunder utrede ulike former for samarbeidsmodeller.
Endringene i dette direktivet har vært gjenstand for stor diskusjon og debatt både i forkant og i etterkant av vedtaket i juni, og det er bra – åpenhet, debatt, informasjon og kunnskap er viktig for at vi skal ha god regulering av det offentliges innkjøp. Spesielt oppmerksomhet har opphevingen av skillet mellom prioriterte tjenester (tjenester som i dag fullt ut er omfattet av direktivets prosedyreregler), og uprioriterte tjenester (tjenester som i dag bare i begrenset grad er regulert av direktivet). De fleste av dagens uprioriterte tjenester, er blant annet helse, og sosialtjenester.
Samarbeid og respekt vil være mer og mer avgjørende fremover, og som næringskomiteen fremhever så vil samfunnet står ovenfor krevende omstillinger de neste tiårene, blant annet med knapphet på helse- og omsorgspersonell.
Det er avgjørende viktig å se på anskaffelsesloven fra mottakere av helse- og omsorgstjenester sin side, i konteksten gode og kvalitetsmessige Norske velferdstjenester. Som leder av en Ideell virksomhet med ansvar for å levere nettopp dette, og som politiker er min første tanke etter å ha fulgt med på debatten er at den må være saklig, og den faktiske behovsdekningen som den faktiske anskaffelsen er til for må ikke forsvinne i debatten.
Jeg er glad for at regjeringen ser på de ideelle organisasjonene som viktige leverandører av helse- og omsorgstjenester i Norge. Regjeringens samarbeidsavtale med ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester sammen med KS er viktig – den skal vi følge tett opp, og jeg er glad for at regjeringen vil søke å utnytte det handlingsrommet den har for å legge til rette for at vi fortsatt skal levere kvalitetsmessige, trygge og gode tjenester til de som trenger det.
Som direktør på Signo Conrad Svendsen senter er jeg stolt over å kunne si at vi utfører et viktig samfunnsansvar ved å tilby bo- helse og omsorgstjenester til døvblinde og døve med særlige behov – det handler ikke bare om å bo, men også å leve – og være en del av samfunnet på egne premisser. Vi har et stort tegnspråklig miljø, med unik kompetanse knyttet til tegnspråk, taktil og haptisk kommunikasjon, samt alternative kommunikasjonsformer.
Hos oss kan alle kommunisere på sitt nivå, leve, bo og arbeide. Vi har fokus på høy brukermedvirkning, integritet og samarbeid basert på åpenhet og tillit – og vi gleder oss til å levere høykvalitetsmessige gode og trygge tjenester på vegne av offentlig sektor i fremtiden.