Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017 – 2021) poengterer regjeringen at samfunnets viktigste oppgave er å beskytte sine borgere. At mennesker blir utsatt for vold og overgrep angår oss alle. Vold og overgrep får først og fremst følger for den som rammes, men det er også et omfattende samfunnsproblem, et folkehelseproblem og brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Nyere studier viser at vold rammer en stor del av befolkningen, mellom 75 – 150 000 mennesker utsettes årlig for vold i en nær relasjon i Norge. I perioden 1990 – 2014 ble 867 personer drept i Norge, av disse var 24 prosent registrert som partnerdrap. Det har også en stor økonomisk konsekvens, og det anslås at vold i nære relasjoner koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 mrd kroner årlig (2010 – kroner). Vold mot kvinner er så omfattende at det ifølge en studie fra Verdensbanken utgjør en global helsetrussel på linje med HIV/AIDS og kreft.
Internasjonale trekk og fokus er tydelige* (unwomen.org):
- Kvinners rett til arbeid og ei lønn å leve av – selvstendighet.
- Kompetanse for arbeid – god og inkluderende utdanning for unge jenter og kvinner
- Inventeringer i velferd og omsorg, hvor kvinner får tilgang på kunnskap, prevensjon og trygge aborter.
- Offentlig finansiert velferd
- Avskaffe kjønnsbasert vold og diskriminering
- Beskyttelse av urfolk, etniske minoriteter med funksjonsnedsettelser
Når volden pågår over tid, lever den voldsutsatte og barna med en konstant trussel om vold, og det er viktig å bruke virkemidler og tiltak som bryter sirkel av vold. I tillegg til de helsemessige konsekvensene, og omfanget av vold har det også store sosiale konsekvenser, blant annet når det gjelder deltakelse i utdanning og arbeid. Kvinner får god akutt krisehjelp for seg selv og barn på krisesentrene i dag, men de aller fleste flytter tilbake til voldelige hjem fordi de ikke har mulighet til å forsørge seg selv og sine barn.
Selvstendig inntekt er en viktig faktor for at kvinner skal klare å bryte ut av et voldelig forhold. Når en stor andel av voldsutsatte kvinner ikke er i arbeid, blir veien ut av volden ekstra lang. En godt tilrettelagt arbeidsplass kan sørge for at kvinner kommer ut i jobb og/eller blir værende i jobb
Med et godt krisesentertilbud hjelpes kvinner raskere ut av voldelige forhold. I reetableringsfasen må fokus på arbeid styrkes.
- Sammen med krisesentrene, næringsliv og NAV må kommunene ta ansvar for å støtte voldsutsatte i retten til arbeid, økonomisk selvstendighet og gode livsvilkår.
- Alle kommuner må ha en helhetlig tiltakskjede og jobbe koordinert rundt kvinner som er utsatt for vold, gjerne befestet i en samarbeidsavtale.
- Det må settes i gang tiltak som øker sjansen for at voldsutsatte kvinner kan komme tilbake i jobb.
Å bekjempe vold og overgrep er et satsningsområde for regjeringen og for samarbeidpartiene med overordnede mål:
- Ansvaret for å forebygge og bekjempe vold og overgrep skal være fastsatt, tydelig og lederforankret på alle forvaltningsnivåer
- Forebygging av vold og overgrep skal prioriteres og styrkes
- Alle relevante sektorer skal synliggjøres som helsefremmede arenaer
- God og riktig kompetanse om vold og overgrep skal finnes i alle sektorer og tjenester.
- Arbeidet mot vold og overgrep skal samordnes på tvers av tjenester og sektorer.
- Voldsutsatte skal gis beskyttelse – og omvendt voldsalarm er tiltak som må benyttes mer.
Høyres kvinneforum har foreslått en resolusjon om å få kvinner ut av vold og inn i arbeid til Høyres Landsmøte, og ønsker at det skal settes enda større fokus på å legge til rette for at kvinner utsatt for vold får hjelp til å komme i arbeid og ei lønn å leve av.
* I tillegg til de nevnte fremhever også unwomen.org følgende prioriteringer: Tilrettelegging for kvinners organisering og kvinneorganisasjoner, Kvinners menneskerettigheter må sikres ved nærings investeringer, Urfolkskvinner, Kvinner, migrasjon og utvikling, Menneskehandel og prostitusjon, Naturressurser og klima