Rettere sagt, det var det jeg hadde lyst til å si, men ikke turte.
Husker det som om det var i går, men det var i 1983, en vanlig hverdag, det var Judo trening på Jessheim. Jeg var nesten 14, hadde akkurat fått mensen og Judo drakten var hvit. Formen var ikke helt på topp, tenkte mest på om noen så at jeg hadde på meg bind. Uhellet skjedde, men heldigvis, så var Judo drakten tykk, den var ikke gjennomsiktig og jeg hadde på meg to truser oppå hverandre slik at jeg kunne føle meg litt mer sikker på at det ikke syntes, eller om det blødde igjennom så alle så det.
Slik er det ikke for de aller fleste håndball shortsene – de er hvite, tynne og gjennomsiktige. Og de fleste unge jenter som spiller håndball fra J12 + – har mensen!
Denne uken kunne vi leste om at jenter i Lillesand IL bestemte seg for å gjøre noe med dette, de ga beskjed om at de ønsket å skifte ut de hvite shortsene med blå shortser. Men, når vi trodde vi hadde hørt det meste, så bestemte jammen mennene på årsmøtet til Lillesand IL at nei, det fikk de ikke! Og like ille, de skulle vurdere å ta opp saken igjen i slutten av februar!!
Er det mulig? HVEM skal egentlig som bestemmer hva slags klær og utstyr barn og unge skal ha på seg på idrettsarenaene? Er det det de enkelte aktive idrettsutøverne, eller eldre medlemmer som besitter holdninger som for lengst er passé? For meg er det helt åpenbart, dette skal idrettsutøvere selv være delaktige i, og jeg forventer intet annet fra idrettslag i Norge – dette er ikke greit!
Vi leser stadig oftere om kroppspress, skjønnhetstyranni og higet etter å være god nok for en standard som ikke er ekte. «Mange unge jenter slutter med idrett på grunn av en kleskode de ikke klarer å innordne seg i!» kunne vi lese i Aftenposten juni 2019, etter en artikkel om at «kvinner gruer seg til sesongen fordi de må ha så lite klær på seg». Kvinner må spille beach håndball i bikini! Hva er det egentlig som skjer?
Det er vi som voksne, kvinner og menn som må være med å sette standarder for det vi mener er et samfunn som ivaretar både unge jenter og gutter fra tidlig ungdom og over i voksenlivet. Gamle holdninger som opprettholder et kjønnsrollemønster som vi jobber iherdig for å kvitte oss med er ikke en del av et slikt samfunn.